Hva betyr pre-money og post-money?
Mange blander pre money vs post money. Kort sagt beskriver pre-money verdien av selskapet rett før en investering, mens post-money er verdien rett etter at kapitalen er inne. Disse begrepene styrer prisingen av nye aksjer og dermed hvor stor eierandel investoren får – og hvor mye eksisterende aksjonærer blir utvannet.
Pre-money settes ofte i en term sheet og henger tett sammen med antall utestående aksjer og eventuelle opsjoner, tegningsretter og konvertible lån. Post-money summerer pre-money og selve kapitalen som skytes inn i emisjonen. Avklar alltid om pre-money er beregnet på «fully diluted»-basis (inkluderer opsjonspool og konvertibler) eller bare utstedte aksjer før emisjon – dette påvirker eierandelene.
• Post-money = Pre-money + ny kapital inn i selskapet
• Investorens andel etter emisjon = Investert beløp / Post-money
• Emisjonskurs (forenklet) = Pre-money / antall aksjer før emisjon (avklart basis)
• Nye aksjer til investor = Investert beløp / emisjonskurs
I praksis forhandles både nivået på pre-money og hva den inkluderer. To pre-money-tall med samme kronebeløp kan gi ulike eierandeler dersom den ene varianten forutsetter ny opsjonspool «pre-money» og den andre ikke.
Et viktig poeng: Prosentandeler bestemmes av aksjer, ikke bare kroner. Et konvertibelt lån som konverteres, eller en oppfylling av opsjonspool, skaper flere aksjer uten at kontanter nødvendigvis tilføres i emisjonen – og dermed endres fordelingen.
Slik regner du eierandeler i en emisjon
Nedenfor er en trinnvis metode du kan bruke i et enkelt emisjonsløp. Poenget er å være konsekvent på hvilken «basis» du regner fra (utstedte aksjer vs. fully diluted, og om opsjonspool og konvertibler er med i tallene):
- Avklar definisjoner i term sheet: pre-money, post-money, om beregningene gjøres på fully diluted-basis, og om opsjonspool skal toppes opp før eller etter emisjonen.
- Fastsett antall aksjer «før emisjon» på avtalt basis. Det kan være kun utstedte aksjer eller utstedt + planlagt opsjonspool og konvertibler.
- Beregn emisjonskurs: Forenklet er dette pre-money delt på antall aksjer før emisjon (på avtalt basis).
- Beregn nye aksjer til investor: investert beløp delt på emisjonskurs.
- Tell antall aksjer etter emisjon: aksjer før emisjon + nye aksjer til investor (+ eventuelle aksjer fra konvertering eller opsjonspool).
- Regn eierandeler: hver aksjonærs aksjer delt på totalt antall aksjer etter emisjonen.
Hvis partene heller forholder seg direkte til eierandeler, kan du bruke den enkle sammenhengen investorandel = investering / post-money. Det forutsetter at man på forhånd har tatt høyde for andre utvannende elementer (opsjonspool, konvertibler) i pre-money.
Eksempel 1: Ren emisjon uten opsjonspool
Anta at selskapet har 1 000 000 aksjer før emisjon. Partene blir enige om pre-money 40 mill. kroner. En investor skal skyte inn 10 mill. kroner.
- Emisjonskurs = 40 000 000 / 1 000 000 = 40 kr per aksje
- Nye aksjer til investor = 10 000 000 / 40 = 250 000 aksjer
- Totalt etter emisjon = 1 250 000 aksjer
- Post-money = 40 mill. + 10 mill. = 50 mill.
- Investorandel = 10 / 50 = 20 % (250 000 / 1 250 000)
Eksisterende aksjonærer går fra 100 % til 80 % samlet, som er ren utvanning fra kapitalinnskuddet.
Eksempel 2: Emisjon med opsjonspool-oppfylling (fully diluted)
Anta at investor krever at det skal være 10 % opsjonspool «pre-money», og at pre-money prissettes på fully diluted-basis (dvs. opsjonspoolen telles med i aksjene før emisjon). Selskapet har 1 000 000 utstedte aksjer før emisjon og har ennå ikke opprettet poolen. Pre-money er fortsatt 40 mill., og investeringen er 10 mill.
- For å få 10 % pool før emisjon må det opprettes 111 111 opsjonsaksjer, slik at aksjer før emisjon blir 1 111 111.
- Emisjonskurs (fully diluted) = 40 000 000 / 1 111 111 ≈ 36 kr
- Nye aksjer til investor = 10 000 000 / 36 ≈ 277 778
- Totalt etter emisjon ≈ 1 388 889 aksjer
- Investorandel ≈ 277 778 / 1 388 889 = 20 %
Merk effekten: Investorens andel er fortsatt 20 % (fordi 10 / 50), men eksisterende eiere deler sin andel med opsjonspoolen. Det er derfor avgjørende å avklare om pre-money inkluderer en bestemt poolprosent.
Eksempel 3: Konvertibelt lån som konverterer i emisjonen
Si at selskapet har 1 000 000 aksjer før emisjon og en pre-money på 40 mill. Det eksisterer et konvertibelt lån på 5 mill. kroner som konverterer i runden med 20 % rabatt på emisjonskursen. Ny investor skal skyte inn 10 mill. kroner.
- Emisjonskurs (uten konvertering medregnet) = 40 000 000 / 1 000 000 = 40 kr
- Konverteringskurs = 40 kr × (1 − 20 %) = 32 kr
- Aksjer til långiver = 5 000 000 / 32 = 156 250
- Nye aksjer til investor = 10 000 000 / 40 = 250 000
- Totalt etter emisjon = 1 000 000 + 156 250 + 250 000 = 1 406 250
Resultat: Investor får 250 000 / 1 406 250 ≈ 17,8 %. Dette er lavere enn 20 % fordi konverteringen tilfører flere aksjer uten å tilføre nytt kontantbeløp i selve emisjonen. Slike effekter må være eksplisitt hensyntatt når dere avtaler eierandeler og pre-/post-money.
Pre- eller post-opsjon? Fully diluted vs. issued
Det finnes to vanlige måter å angi grunnlaget for beregningene:
- Issued (kun utstedte aksjer): Enklest å forstå, men vil ikke fange planlagt opsjonspool eller konverteringer. Da kan utvanning slå inn «etterpå».
- Fully diluted: Tar høyde for alle kilder til utvanning som er avtalt/forventet (opsjoner, warrants, konvertible lån med rimelig sannsynlighet for konvertering). Gir ryddigere forventningsstyring.
Avklar i tillegg om opsjonspoolen skal oppfylles før eller etter emisjonen, og om pre-money anses å inkludere en bestemt poolstørrelse. Dette påvirker hvem som bærer utvanningen – eksisterende aksjonærer alene, eller også investoren.
Etter at dette er tydelig, blir regnestykkene for pre money vs post money rett frem: post-money er alltid summen av pre-money og ny kapital, men eierandelene avhenger av aksjebasen dere har avtalt.
Viktige avtalevilkår i en term sheet
For å unngå misforståelser, spesifiser disse punktene skriftlig:
- Pre-money-beløp og hvilken aksjebase som brukes (issued vs. fully diluted)
- Om og hvor stor opsjonspool som forutsettes, og når den opprettes
- Håndtering av konvertible lån (rabatt, eventuelt verdsettelsestak) og tidspunkt for konvertering
- Eventuelle andre utvannende instrumenter (warrants, tegningsretter) og hvordan de tas inn i beregningen
- Eventuelle rettigheter som kan påvirke fremtidig utvanning (fortrinnsrett, anti-dilution-mekanismer)
En tydelig term sheet sparer dere for tid og diskusjoner når selve emisjonsdokumentene skal utformes.
Praktiske tips for gjennomføring
- Hold en oppdatert cap table i et regneark. Legg inn formler for emisjonskurs, nye aksjer og eierandeler på valgt basis.
- Regn scenarioer med og uten opsjonspool og konvertibler, så ser dere effektene på eierandeler før dere signerer.
- Bruk hele prosentsatser med omhu. Avtal gjerne eierandeler i antall aksjer – da unngår dere avrundingsstøy.
- Avklar prosess og tidslinje tidlig (styrevedtak, aksjonærvedtak, tegningsperiode, betaling, registrering).
- Sjekk at vedtektene har tilstrekkelig aksjekapital og fullmakter til å gjennomføre emisjonen på ønsket måte, eller planlegg vedtektsendringer i forkant.
Tenk også gjennom kommunikasjon til ansatte dersom dere etablerer eller fyller opp en opsjonspool samtidig med emisjonen. Det påvirker både eierstruktur og insentivplaner.
Til slutt: når noen ber om en «investorandel på X %», sjekk alltid regnearket mot forutsetningene for pre money vs post money. Små definisjonsforskjeller kan flytte mange prosentpoeng mellom aksjonærgruppene.