Hva koster å stifte AS?

Offentlige gebyrer ved nyregistrering

Ved stiftelse av et aksjeselskap betaler du obligatoriske offentlige gebyrer for registrering i Foretaksregisteret. Mange lurer på hva koster å stifte as gebyrer, men svaret avhenger blant annet av om du sender inn elektronisk eller på papir, og om du bestiller tilleggstjenester underveis. Gebyrene fastsettes av myndighetene og justeres fra tid til annen.

I praksis møter de fleste disse postene når de registrerer et nytt AS:

• Registreringsgebyr til Foretaksregisteret (elektronisk innsending er normalt rimeligere enn papir).
• Eventuell bestilling av firmaattest på papir eller bekreftede utskrifter (valgfritt, digitale utskrifter holder ofte).
• Gebyret betales som del av innsendingen i Altinn eller ved faktura/annen betalingsmåte hvis du ikke sender inn digitalt.

Gebyrene gjelder selve registreringsjobben i Foretaksregisteret. Momenter som aksjekapital, rådgiverbistand, bankbekreftelse og eventuelle spesielle vedlegg (for eksempel ved tingsinnskudd) er ikke offentlige gebyrer, men kan likevel påvirke hva du totalt ender opp med å betale i oppstartsfasen.

Kostnader som ofte blandes med gebyrer

Det er nyttig å skille mellom gebyrer du betaler til det offentlige, og andre utgifter som påløper i prosessen. Nedenfor er typiske elementer som ikke er offentlige gebyrer, men som ofte inngår i totalbildet når du stifter AS:

• Aksjekapital: Må innbetales etter gjeldende minstekrav. Dette er ikke en kostnad, men kapital som settes inn i selskapet og kan brukes i driften når selskapet er registrert og konto er aktiv.
• Bankbekreftelse av aksjeinnskudd: Bank tar ofte et lite gebyr for å bekrefte innbetalt kapital til stiftelsen.
• Hjelp til stiftelsesdokumenter og vedtekter: Du kan bruke standardmaler, eller få bistand fra regnskapsfører/advokat ved behov.
• Revisor-/fagpersonbistand ved tingsinnskudd: Dersom innskuddet gjøres i andre eiendeler enn penger, kan bekreftelser og vurderinger fra revisor eller annen fagperson være nødvendig.
• Valgfrie tillegg: Domenenavn, varemerkebeskyttelse, oppstartsregnskap, kontraktspakker m.m. påvirker totalen, men er ikke en del av den offentlige registreringen.

Hva inngår i totalsummen når du stifter selv?

Stifter du selv, vil totalsummen typisk bestå av ett obligatorisk offentlig registreringsgebyr, pluss eventuelle tilleggstjenester du velger (for eksempel papirattest). I tillegg kommer tredjepartskostnader som bankbekreftelse, og eventuelt rådgiverbistand dersom saken har særtrekk (tingsinnskudd, kompliserte eieravtaler m.m.).

Slik ser flyten og betalingene gjerne ut i praksis:

• Forberedelse: Utarbeid stiftelsesdokument og vedtekter. Velg styre og sett opp aksjefordelingen. Vurder om du holder deg til standardløsninger (ofte enklest og rimeligst) eller om du trenger skreddersøm.
• Kapitalinnskudd og bekreftelse: Innbetal aksjekapital til sperret konto, og innhent bankens bekreftelse. Banken kan ta et eget gebyr for bekreftelsen.
• Innsending i Altinn: Send Samordnet registermelding. Her påløper selve registreringsgebyret til Foretaksregisteret. Elektronisk innsending er normalt raskest og billigst.
• Etter innsending: Når registreringen er godkjent og organisasjonsnummer er på plass, kan kontoen frigjøres og kapitalen brukes i drift. Eventuelle tilleggsbestillinger (for eksempel papirattester) faktureres separat om de er valgt.

Hvis du har en ukomplisert stiftelse med kontantinnskudd, er kostnadsbildet stort sett forutsigbart: ett offentlig registreringsgebyr, et mulig bankgebyr og eventuelle frivillige tillegg. Ved tingsinnskudd og særskilte forhold øker kompleksiteten, og du bør beregne ekstra fagkostnader.

Kjøpe hylleselskap i stedet?

Et hylleselskap er et allerede stiftet, «tomt» selskap som kan overtas raskt. Fordelen er at du ofte kommer i gang raskere, samtidig som noen leverandører håndterer papirarbeidet for deg. Ulempen er at du i tillegg til leverandørens pris må ta høyde for offentlige gebyrer knyttet til endringer etter overtakelse (for eksempel nytt navn, vedtektsendringer, styreendringer og eierskifter), med mindre leverandøren uttrykkelig inkluderer disse i pakken.

Skal du vurdere totalprisen for et hylleselskap opp mot å stifte selv, se nøye på dette:

• Hva er inkludert i leverandørprisen? Er offentlige gebyrer inkludert, eller kommer de i tillegg?
• Hvilke endringer må gjøres? Navn, formål, vedtekter, styre og aksjonærer utløser normalt registreringer og dermed gebyrer.
• Aksjekapitalens størrelse og disponering: Må kapitalen justeres? Er den allerede innbetalt og tilgjengelig, eller må noe endres først?
• Tidslinje: Hvor raskt kan du få kontroll, signert dokumentasjon og tilgang til konto? Rask levering kan være verdt mer hvis tiden din er knapp.

Vurderer du dette reelt opp mot å stifte selv, blir bildet tydeligere. Ønsker du oversikt over markedet, kan du sammenligne hylleselskaper før du bestemmer deg.

Hvordan påvirke kostnadene dine

Det er fullt mulig å holde gebyrene og øvrige utgifter nede uten å kompromisse på kvalitet. Nøkkelen er planlegging og å velge digitale og standardiserte løsninger der det passer.

• Velg elektronisk innsending: Digital innsending er normalt både rimeligere og raskere enn papir.
• Ha alt klart før innsending: Fullstendige dokumenter (stiftelsesdokument, vedtekter, bankbekreftelse) reduserer risikoen for avvisning og ekstrarunder.
• Bruk kontantinnskudd der det er mulig: Tingsinnskudd gir ofte merarbeid, bekreftelser og potensielle tilleggskostnader.
• Avklar revisorbehov tidlig: De fleste nystartede AS kan fravelge revisor, men gjør en konkret vurdering for å unngå unødig bistand.
• Samle endringer: Planlegg navn, formål og styre fra start. Hver endring i etterkant kan utløse nye registreringer og gebyrer.

Det er også lurt å beregne interne kostnader (tid du bruker, koordinering med bank og rådgivere) opp mot det du eventuelt betaler leverandør for å gjøre jobben. For noen er det billigst å gjøre alt selv; for andre er det mer lønnsomt å kjøpe seg tid.

Digitale kontra papirskjema

Myndighetene tilrettelegger for digital innsending, og mye er i dag bygget rundt Altinn. Elektronisk innsending gir gjerne lavere gebyr og kortere saksbehandlingstid enn papirskjema. Papir bør i utgangspunktet kun brukes der digital innsending ikke er mulig, for eksempel i særskilte tilfeller med vedlegg som krever fysisk bekreftelse.

Husk at gebyrnivåer for papir og digitalt kan avvike. Lurer du spesifikt på hva koster å stifte as gebyrer med papir kontra digitalt, er det tryggest å sjekke gjeldende satser før du bestemmer innsendingstype.

Etter registrering: mulige gebyrer ved endringer

Når AS-et er registrert, kan det senere oppstå behov for endringer. Mange av disse skal meldes til Foretaksregisteret, og enkelte endringer utløser gebyr. Typiske eksempler er:

• Navneendring eller vedtektsendring: Krever ny registrering.
• Styresammensetning: Inn og ut av styremedlemmer skal meldes.
• Aksjekapitalendringer: Kapitalforhøyelse eller -nedsettelse har egne regler og kan utløse gebyrer og bekreftelser.
• Fusjon/fisjon og andre selskapsrettslige prosesser: Ofte mer omfattende og dermed med egne kostnadsposter.

Planlegg derfor endringer. Å gjøre flere småjusteringer i etterkant kan bli dyrere enn å få ting riktig fra start, både i gebyrer og i tidsbruk.

Eksempler på kostnadsbilder uten tall

To typiske scenarier viser hvordan totalen settes sammen, uten at vi låser oss til satser som kan endre seg:

Scenario 1: Standard stiftelse med kontantinnskudd

• Obligatorisk registreringsgebyr (elektronisk innsending).
• Bankgebyr for bekreftelse av innbetalt aksjekapital.
• Eventuelle valgfri tillegg (for eksempel papirattest).

Dette er den mest rett-fram løsningen. Totalen er forutsigbar, og saksbehandlingstiden er normalt kort ved digitale innsendinger.

Scenario 2: Tingsinnskudd og behov for bistand

• Obligatorisk registreringsgebyr (ofte med mer omfattende vedlegg).
• Eventuelle bekreftelser fra revisor/fagperson ved tingsinnskudd.
• Bankgebyr og mulig ekstra koordinering.
• Rådgiverkostnader (advokat/regnskapsfører) ved skreddersøm av dokumenter.

Her øker kompleksiteten og dermed potensielle tilleggskostnader. God planlegging og tidlig avklaringer kan redusere både gebyrer og hjelpekostnader.

Slik finner du riktig og oppdatert pris

Offentlige gebyrer publiseres av Brønnøysundregistrene og oppdateres jevnlig. For å få riktig total, gjør følgende:

• Avklar stiftelsesform (elektronisk eller papir), og sjekk tilhørende satser.
• List opp eventuelle endringer du vet kommer rett etter registrering (navn, styre, vedtekter) – disse kan gi tillegg.
• Legg på tredjepartskostnader som bankbekreftelse og eventuell faglig bistand.
• Vurder hylleselskap hvis tid er kritisk, men sammenlign leverandørpris og offentlige gebyrer som to separate linjer i regnestykket.

Med denne sjekklisten unngår du overraskelser og får et ryddig bilde av hva stiftelsen faktisk vil koste – både i gebyrer og øvrige utgifter.