Mange blir overrasket når en tilbudspris plutselig «vokser» med offentlige gebyrer ved kjøp av hylleselskap eller når de får hjelp til å stifte et nytt AS. Her er forskjellen som avgjør om du sammenligner epler med epler – eller ender med en regning som er dyrere enn du trodde.
Kort forklart: leverandørpris vs. offentlige gebyrer
Leverandørpris er det du betaler til selskapet som hjelper deg – for tiden de bruker, kompetansen deres og verktøyene de stiller med. Offentlige gebyrer er det du (eller leverandøren på dine vegne) må betale til staten, typisk til Brønnøysundregistrene, for å få gjennomført en registrering eller endring i et offentlig register.
De to beløpene flyter ofte sammen i markedsføringen, men de går til helt ulike mottakere. Leverandøren kan ikke «fjerne» offentlige gebyrer, men kan prise sin egen tid og metode. Derfor må du alltid se totalen: leverandørpris pluss offentlige gebyrer.
Vær også oppmerksom på at noen leverandører inkluderer enkelte offentlige gebyrer i pakken, mens andre fakturerer dem separat. Les fotnoter og spesifiseringer nøye før du bestiller.
Hva inngår vanligvis i leverandørprisen?
Leverandørprisen reflekterer leverandørens tjenesteleveranse. Den kan være fast eller tidsbasert, og pakkene kan variere ganske mye. Her er typiske elementer som ofte er med:
- Rådgivning og behovsavklaring – kort vurdering av hva som passer for deg (nytt AS vs. hylleselskap, valg av vedtektsformål, aksjekapital m.m.).
- Utarbeidelse og kvalitetssikring av dokumenter – stiftelsesdokument, vedtekter, protokoller, eventuelt aksjonæravtale (ofte som mal).
- Utfylling og innsending – håndtering av skjemaer i Altinn/Samordnet registermelding, og dialog ved mangler.
- Koordinering – samspill med revisor/bruker for bekreftelse av innbetalt aksjekapital, bank eller VPS ved behov.
- Ferdigstillelse – bekreftelse på registrering, utsending av organisasjonsnummer og tips for første drift.
I leverandørprisen ligger altså kompetanse, tidsbruk og systemer. Den dekker ikke myndighetenes registreringskostnader, med mindre dette er uttrykkelig oppgitt. Se etter tydelig spesifisering: «leverandørens pris eks. offentlige gebyrer».
Hva er offentlige gebyrer – og hvem betaler dem?
Offentlige gebyrer er lovregulerte satser du betaler til staten for å få behandlet en registrering eller endring. For aksjeselskap er det oftest gebyrer til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret (via Brønnøysundregistrene). Disse er like uavhengig av hvilken leverandør du velger – men totalregningen din påvirkes av om leverandøren inkluderer dem i pakken eller ikke.
- Stiftelsesgebyr for AS – engangsgebyr for førstegangsregistrering i Foretaksregisteret (per nå ofte oppgitt som 6 825 kroner ved digital innsending).
- Navneendring – gebyr ved endring av foretaksnavn (vanligst digitalt, per nå ofte oppgitt som 1 276 kroner).
- Andre endringer – f.eks. kapitalforhøyelse, vedtektsendringer, styreendringer m.m. (gebyr varierer; sjekk gjeldende satser).
Disse gebyrene går alltid til det offentlige. Noen leverandører legger dem ut og viderefakturerer deg, andre ber deg betale dem direkte i løsningen ved innsending. Uansett må de med i kalkylen når du vurderer totalkostnaden.
For offisiell og oppdatert informasjon om satser kan du se Brønnøysundregistrene. Merk at satser endres fra tid til annen.
Eksempel: Kjøp av hylleselskap i praksis
Tenk deg at du vurderer et hylleselskap for å komme raskt i gang. Du får et tilbud med «leverandørpris: 4 990 kroner, eks. offentlige gebyrer». Hva kan totalen bli, typisk?
- Leverandørpris: 4 990 kroner (inkluderer overføring av aksjer, standard dokumentpakke og innsending).
- Stiftelses-/registreringsgebyr: 6 825 kroner (dersom selskapet ikke er registrert i Foretaksregisteret fra før, eller det er behov for ny registrering i forbindelse med endringer som utløser gebyr).
- Navneendring: 1 276 kroner (vanligst ved bytte til ditt ønskede navn, digital innsending).
I dette tenkte eksemplet er totalsummen 4 990 + 6 825 + 1 276 = 13 091 kroner. Det er ikke «skjulte» kostnader, men lett å overse hvis du kun ser på leverandørens annonsepris. Mange annonsører fremhever sin egen pris (for å signalisere effektivitet), mens offentliggebyrene står i liten skrift.
Hylleselskaper kan være en rask løsning når time-to-market er kritisk. Skal du vurdere ulike alternativer, kan du gjerne sammenligne hylleselskaper for å se hva som faktisk er inkludert.
Slik leser du tilbud og faktura uten å bli overrasket
- Se etter totalsum inkl. offentlige gebyrer – be om at begge deler oppgis før bestilling.
- Sjekk hva som utløser offentlige gebyrer – for eksempel navneendring, kapitalendring eller registrering i Foretaksregisteret.
- Undersøk hva som er med i leverandørprisen – antall korrigeringsrunder, maler, rådgivningstid og innsending inkludert?
- Avklar tillegg – hastegebyr, bankgebyr for bekreftelse av aksjekapital, revisor/advokat ved behov.
- Vilkår ved avslag eller mangler – betales ny leverandørtime ved retting, og refunderes eventuelle offentlige gebyrer?
Er du usikker på hva som er konkurransedyktig pris for akkurat din situasjon, kan det lønne seg å sammenligne flere tilbydere før du beslutter deg.
Vanlige feilkilder og misforståelser
- «Inkluderer alt» – Kan likevel bety at offentlige gebyrer kommer i tillegg. Les det med liten skrift.
- «Eks. mva.» – Leverandørens pris oppgis ofte ekskl. merverdiavgift. Offentlige gebyrer har egen logikk og er normalt uten mva.
- «Gratis navneendring» – Kan være gratis fra leverandøren (de tar ikke betalt for jobben), men det offentlige gebyret må fortsatt betales.
- «Digitalt vs. papir» – Digitale innsendinger er ofte rimeligere og raskere. Velg digitalt når du kan.
Misforståelser oppstår gjerne når leverandørens pris sammenlignes med en annen leverandørs totalsum. Sørg for at begge tallene inkluderer eller ekskluderer de samme postene før du konkluderer.
Hvordan sammenligne priser på tvers av leverandører
Sett opp en enkel sammenligning der du skiller klart mellom leverandørpris og offentlige gebyrer. Bruk gjerne følgende «formel» for totalen:
- Totalpris = leverandørpris + offentlige gebyrer + andre direkte kostnader (bank, revisor, hastegebyr osv.).
- Vurder tidsbruk og risiko – Rask levering og god kvalitet kan spare deg for ekstra runder (og uforutsette kostnader).
- Se på hva som faktisk er inkludert – faste maler, antall rettinger, kundestøtte, veiledning for neste steg (MVA-registrering, styreformalia).
For et bedre beslutningsgrunnlag kan du også sammenligne hylleselskaper fra flere aktører for å se totalpriser side om side og hva som er med i hver pakke.
Tips for å redusere total kostnad – lovlig og ryddig
- Velg digital innsending – der det er mulig, for lavere offentlige gebyrer og raskere saksbehandling.
- Unngå unødvendige endringer – f.eks. sikre foretaksnavn og vedtektsformål på forhånd for å slippe ekstra runder.
- Bruk maler smart – mange leverandører inkluderer gode maler; tilpass dem fremfor å bestille skreddersøm hvis behovet er enkelt.
- Planlegg kapital og bankprosess – kvalitetssikre dokumentasjon til banken for å unngå ekstra gebyr eller forsinkelser.
- Vær tydelig på roller – hvem signerer hva, og når? Uklarheter skaper ofte ekstra arbeidstimer.
Det viktigste grepet er ofte bare å få full oversikt: samle alle kostnadsposter på ett sted før du bestiller, og be om bekreftelse på om gebyrer er inkludert eller kommer i tillegg.
Hvem bærer kostnaden ved avslag eller retting?
Skulle registreringen komme i retur for retting, dekker du normalt leverandørens ekstraarbeid hvis dette går ut over det som er inkludert. Offentlige gebyrer tilbakebetales som hovedregel ikke ved avslag, fordi myndighetene allerede har behandlet saken.
Ofte stilte spørsmål om leverandørpris og offentlige gebyrer
Er offentlige gebyrer alltid like uansett leverandør?
Ja, satsene fastsettes av myndighetene. Det leverandører kan konkurrere på, er egne priser, kvalitet, fart og hva som er inkludert i pakken.
Kan jeg slippe unna offentlige gebyrer?
Nei, ikke hvis handlingen du ønsker (f.eks. registrering i Foretaksregisteret eller navneendring) i utgangspunktet utløser et gebyr. Du kan derimot velge prosess (digitalt vs. papir) og unngå unødvendige endringer.
Hvorfor står offentlige gebyrer ofte «eks. mva.»?
Leverandørens pris oppgis ofte ekskl. mva., mens offentlige gebyrer ikke er mva.-pliktige på samme måte. Derfor oppleves linjene som ulike – men begge må med i totalen.
Hva hvis leverandøren sier «inkluderer alt»?
Be om spesifikasjon. Hvis «alt» inkluderer offentlige gebyrer, skal de være linjeført og identifiserbare. Er de ikke eksplisitt oppgitt, kommer de ofte i tillegg.
Hylleselskap eller nytt AS – påvirker det gebyrene?
Det kommer an på hva som må gjøres. En ren overdragelse i et eksisterende, fullregistrert hylleselskap kan ha færre gebyrutløsende handlinger. Trenger du navneendring, vedtektsendring eller ny registrering i Foretaksregisteret, utløser disse typisk offentlige gebyrer uansett.