Lurer du på hvilken konto som brukes for aksjekapital i regnskapet? Den føres som hovedregel på egenkapitalkontoen for aksjekapital (i mange kontoplaner kalt 2000 Aksjekapital) mot bankkontoen i balansen (ofte 1920 Bank). Nedenfor ser du praktiske føringer ved stiftelse, overkurs, endringer i aksjekapital og håndtering av gebyrer – med eksempler som er lette å følge.
Hva er aksjekapital i regnskapet?
Aksjekapital er det innskuddet eierne betaler inn når selskapet etableres eller når kapitalen økes. I regnskapet ligger dette i egenkapitalen og representerer bundet kapital. Det betyr at beløpet ikke kan deles ut som utbytte så lenge det står som aksjekapital. For selve bokføringen handler det om å bruke riktig konto for aksjekapital, og å dokumentere innbetalingen korrekt.
Spørsmålet «aksjekapital i regnskapet konto» dukker ofte opp ved første gangs føring i et nytt AS. Nøkkelen er å skille mellom bundet innbetalt kapital (aksjekapital) og annen innskutt egenkapital (for eksempel overkurs), og å bruke bankkonto eller eventuelle andre eiendeler som motkonto.
Standard konti og begreper
De fleste virksomheter i Norge bruker en variant av Norsk Standard kontoplan. Navn og nummer kan variere litt mellom systemer, men typisk ser du disse elementene:
- Aksjekapital – egenkapitalkonto for pålydende aksjekapital (ofte benevnt «Aksjekapital»).
- Bank – selskapets driftskonto i bank (ofte benevnt «Bankinnskudd»).
- Overkurs/annen innskutt egenkapital – betalt inn utover aksjenes pålydende, føres på egen egenkapitalkonto for innskutt kapital.
- Annen egenkapital – opptjent fri egenkapital (for eksempel tidligere overskudd).
- Mellomværende/oppgjørskonto – midlertidig konto i særtilfeller, for eksempel hvis innbetaling skjer før driftskonto er etablert og må ombokføres senere.
Kontonummer og kontonavn kan avvike mellom systemer. Sjekk kontoplanen i ditt regnskapssystem og bruk den betegnelsen som gjelder der.
I praksis vil den mest brukte posteringen ved stiftelse være debet bank og kredit aksjekapital (og eventuelt kredit overkurs). Resten av artikkelen viser hvordan du gjør dette i ulike situasjoner – med og uten overkurs, kontantinnskudd og tingsinnskudd.
Føring ved stiftelse og åpningsbalanse
Når selskapet er registrert og har mottatt innbetalt aksjekapital, fører du åpningsbalansen. Du trenger dokumentasjon på innbetalingen (kontoutskrift/kvittering fra bank).
Kontantinnskudd uten overkurs (eksempel)
Forutsetning: Aksjekapital 30 000 kroner, ingen overkurs, beløpet står på selskapets bankkonto.
- Debet Bank: 30 000
- Kredit Aksjekapital: 30 000
Dette etablerer både bankmidler og bundet egenkapital i balansen. Ingen føring i resultatregnskapet.
Kontantinnskudd med overkurs (eksempel)
Forutsetning: Aksjekapital 30 000, innbetalt totalt 100 000. Differansen 70 000 er overkurs/annen innskutt egenkapital.
- Debet Bank: 100 000
- Kredit Aksjekapital: 30 000
- Kredit Overkurs/annen innskutt egenkapital: 70 000
Overkursen er også bundet innskutt egenkapital, men skilt fra selve aksjekapitalen i regnskapet.
Hvis bankkontoen ikke er klar ved innbetaling
Noen ganger settes kapitalen inn på en midlertidig konto hos bank før driftskontoen åpnes. Da kan du midlertidig føre innbetalingen mot en oppgjørskonto/mellomværende og senere ompostere til driftskonto når pengene er overført. Prinsippet er at aksjekapitalen krediteres først når midlene er dokumentert innbetalt for selskapet.
Tingsinnskudd (ikke penger)
Hvis aksjekapitalen betales i andre eiendeler (for eksempel utstyr), føres eiendelen(e) i debet i stedet for bank. Verdsettelse og dokumentasjon må følge de formelle kravene som gjelder for slike innskudd.
- Debet Eiendel (for eksempel «Maskiner og inventar»): tilsvarende verdi
- Kredit Aksjekapital: pålydende
- Kredit Overkurs/annen innskutt egenkapital: eventuelt beløp utover pålydende
Sørg for at underlaget viser hva som er lagt inn, hvordan verdien er fastsatt og at formalia er fulgt.
Dokumentasjon er avgjørende ved stiftelse og emisjon. Lagre stiftelsesdokument, vedtekter, bekreftelse fra bank og spesifikasjon av eventuelle tingsinnskudd sammen med bilagene.
Økning av aksjekapital etter oppstart (emisjon)
Når aksjekapitalen økes, er prinsippet det samme: innbetaling i debet på bank/eiendel og kreditering av aksjekapital og eventuelt overkurs. Selve gjennomføringen må være besluttet og registrert etter gjeldende regler før den føres endelig i regnskapet.
Eksempel – emisjon med overkurs
Forutsetning: Selskapet utsteder nye aksjer med 50 000 i pålydende og mottar 200 000 i tegningsbeløp. Differansen 150 000 er overkurs.
- Debet Bank: 200 000
- Kredit Aksjekapital: 50 000
- Kredit Overkurs/annen innskutt egenkapital: 150 000
Kontroller at aksjekapitalen i regnskapet etter føringen stemmer med registrert aksjekapital i Foretaksregisteret.
Tingsinnskudd i emisjon
Ved emisjon mot eiendel føres eiendelen(e) i debet og aksjekapital/overkurs i kredit, tilsvarende stiftelse med tingsinnskudd. Følg kravene til dokumentasjon og godkjenning før du bokfører endelig.
Nedsettelse av aksjekapital
Nedsettelse kan skje for å dekke tap, avsette til fond eller tilbakebetale til aksjonærene. Hvordan det føres, avhenger av formålet:
- Dekning av tap: Kredit aksjekapital og debet egenkapitalkonto for udekket tap/annen egenkapital, uten kontantstrøm.
- Tilbakebetaling til aksjonærer: Kredit aksjekapital og debet gjeld til aksjonærer, deretter utbetaling fra bank mot gjeld.
- Avsetning til fond: Kredit aksjekapital og debet annen bundet egenkapital/fond etter beslutningen.
Sørg for at vedtak, kreditorvarsel og registrering er på plass før du fører endelig. Etterføring til regnskapet bør speile det som er registrert.
Aksjekapital er bundet egenkapital. Feil føring eller utbetaling uten gyldig beslutning kan gi brudd på regelverket og ansvar for styret. Avklar med revisor/regnskapsfører ved usikkerhet.
Gebyrer, transaksjonskostnader og renter
I forbindelse med stiftelse og emisjoner oppstår ofte kostnader: bankgebyrer, registreringsgebyrer, juridisk bistand m.m. Disse må føres korrekt.
- Bankgebyrer og renter: Vanligvis kostnadsføres i resultatregnskapet på passende kostnadskonto.
- Registreringsgebyrer og bistand: Praksis kan variere. Noen fører transaksjonskostnader direkte mot innskutt egenkapital, mens andre kostnadsfører dem. Følg valgt regnskapspraksis og dokumenter prinsippet konsekvent.
- Gebyrer trukket fra innbetalingen: Før brutto innbetaling på egenkapital og kostnaden separat, slik at egenkapitalen ikke «nettes ned» uten sporbarhet.
Avklar med regnskapsfører hvordan emisjons- og stiftelseskostnader skal håndteres i din virksomhet, slik at behandlingen blir i tråd med valgt regnskapsstandard og praktiseres likt over tid.
Avstemming og noter
Avstem aksjekapitalen jevnlig mot det som er registrert i Foretaksregisteret. Egenkapitalnoter bør forklare sammensetningen: aksjekapital, overkurs/annen innskutt egenkapital og annen egenkapital. For mange selskaper er det også relevant å opplyse om antall aksjer, pålydende og eventuelle aksjeklasser.
En enkel kontroll er å verifisere at summen av aksjekapital og innskutt kapital samt opptjent egenkapital er lik total egenkapital i balansen, og at utviklingen fra fjoråret til i år kan forklares av transaksjoner (emisjon, nedsettelse) og årets resultat/disponering.
Bruk gjerne en fast sjekkliste ved årsavslutning: stem av konti, kontroller beslutningsprotokoller, registreringer og at noteopplysningene samsvarer med regnskapet.
Vanlige feil – og hvordan unngå dem
- Å føre aksjekapital i resultatregnskapet: Aksjekapital hører hjemme i egenkapitalen, ikke som inntekt eller kostnad.
- Å «nettoføre» innbetaling med kostnader: Før bruttobeløp på egenkapital og kostnader separat for god sporbarhet.
- Å mangle dokumentasjon: Uten kontoutskrift/kvittering og beslutningsgrunnlag blir revisjon/årsavslutning krevende.
- Å bruke feil konto for overkurs: Skill mellom aksjekapital (pålydende) og annen innskutt egenkapital (overkurs).
- Å glemme avstemming mot registeret: Kontroller at regnskapet stemmer med det som er registrert offentlig.
Hvis du er i tvil om riktig konto eller presentasjon, legg inn en midlertidig føring med klar bilagskommentar og avklar snarest med regnskapsfører. Det er enklere å rydde opp tidlig enn ved årsoppgjøret.
Spørsmålet «aksjekapital i regnskapet konto» handler ofte like mye om presentasjon som om selve posteringen. Tydelig skille mellom bundet og fri egenkapital, samt god dokumentasjon, er det viktigste.
Kjøp av hylleselskap – kort om regnskapsføring
Kjøper du et ferdig stiftet AS (hylleselskap), er aksjekapitalen allerede innbetalt og ført i selskapets balanse. Kjøpet av aksjene skjer hos eierne – ikke i selskapets regnskap – så selve kjøpesummen bokføres ikke i selskapet. Etter overtakelse endrer du navn/vedtekter etter behov, og fører deretter ordinære transaksjoner som vanlig. Vurderer du dette alternativet, kan du sammenligne hylleselskaper for å se hva som passer best.
Trenger selskapet mer kapital etter overtakelsen, følger du samme prinsipper som beskrevet over for emisjon (innbetaling i debet på bank/eiendel og kredit på aksjekapital/overkurs).
Med riktig konto, tydelig dokumentasjon og jevnlig avstemming er føring av aksjekapital oversiktlig – både ved stiftelse og senere endringer.